VÅR i Praha

Vårens foreløpig vakreste eventyr var 4 dagers personalseminar i Praha med kollegiet fra lørdag til tirsdag. 90 lystige kollegaer fra St.Hallvard ankom metropolen tidlig lørdag morgen og ble møtt av SOLA som skinte på oss hele dagen; først på Praha-borgen og så på båttur på Vltava (Moldau). Etter en lang vinter, virket denne utsikten sterkere enn 5 om dagen eller Pilsner Urquell - om du vil. Det japanske kirsebærtreet til venstre bidro også til vårfornemmelse. Den første kvelden sto Opera på programmet for noen og Pantomime-teater for andre. Det var knyttet stor spenning til søndagen som var satt av til planleggingsdag. Et noe baktungt program lot seg imidlertid gjennomføre så lett som bare det. Det var faktisk litt moro! Det er rart hva omgivelsene gjør med en. Den - om enn - litt mørke konferansesalen hadde gode stoler, det var drops på bordene, kaffe, kaker og frukt i pausene. Prikken over i-en var dessuten at vi kunne avholde gruppediskusjonene i hagen, i SOLA. De ble fruktbare. Hotellet var bygget på 50-tallet som en kopi av et "pampehotell" i Moskva og selv om det så ut som en kjedelig mastodont fra utsiden, var det ikke noe å si på interiøret. Jeg lot meg fascinere av den gode plassen, de fantastiske lampene og glasset i dørene. Søndagskvelden var festkvelden for de fleste. Den som sa at gjennomsnittsalderen på lærerstanden er høy og videre sluttet at det ville bli en "treig tur", kan angre på at han ikke ble med. Noen skrålte og koste seg på U Fleku. Selv om mange var trøtte mandag morgen, var det program. Skolebesøk eller besøk på krystallfabrikk. Vi fikk et interessant innblikk i produksjonen. På St.Hallvard er verneombud og vernerunder mye brukte ord på denne tiden av året. Det var annerledes på krystallfabrikk i Tsjekkia. MEN det ble "hett" i krystallbutikken etter omvisningen og panikken spredte seg da det ble problemer med VISA-automaten, noe som i sin tur nok er grunnen til at gruppa ikke fikk overvekt på flyet hjem.

Mandag ettermiddag var fri og noen av oss dro tilbake til borgen og inn i St.Vitus-katedralen som du kan lese mer om her . En bedre middag i sola klarte vi heller ikke å motstå.

Et av turens mange høydepunkter var fellesmiddagen lørdag. I restaurant Provence vanket det nydelig mat og drikke til. Stemningen var høy og talerne var morsomme, som alltid. Takk, Gro Eli! For mange fortsatte festen ut i de små timer.

Tirsdag formiddag var til egne fornøyelser. Noen av oss besøkte Kafka-museet like ved Karlsbroa. Det var interessant. Jeg likte kombinasjonen av ikke altfor mye informasjon og det jeg vil kalle den fysiske utstillingen. De hadde forsøkt blant annet å gjenskape en "Slottet-følelse" og "labyrinten-som-man- ikke-kommer-ut-av-følelsen" til Josef K. i "Der Prozess". Absolutt verdt et besøk!

Etter mottoet; først kultur, så fornøyelse - dro vi videre på "instant shopping" - og det i kjøpesenteret Kotva - som tsjekkerne selv benytter seg av - eller Palladium, en mer vestlig variant. Her kunne du finne alt du ønsker deg, alt du ikke trenger og det samme som hjemme, til nesten samme pris som hjemme.

Før avreisen til flyplassen samlet vi oss om Wienerschnitzel, potetmos og Apfelstrudel i restaurant... , en diger "hall" der gymsal- og svømmehallstemmen kom til nytte.

Turens eneste - men likevel store - nedtur kom da det viste seg at vi hadde ti plasser for lite på kveldsflyet hjem. Det store spørsmålet er hvor feilen lå.

MEN som vi sier i Fredrikstad: "Det årnær sæ`" - og det gjorde det også denne tirsdagskvelden. Mot en anselig sum penger fikk de 10 uheldige fly via Frankfurt til Oslo og dermed fikk de også sove i sin egen seng denne natten. Da vi våknet i dag, kunne vi fastslå at naturen, med bjørka i spissen, i løpet av fire dager har eksplodert.

Borte bra, men hjemme best. Praha var en fest :-)

Takk til arrangørene.

Påskefri fra skolen – men FERIE?
Roen er i ferd med å senke seg, dvs. en del påskevarer er handlet inn, de siste vaskemaskinene fra forrige uke er kjørt, barna har skjønt at det er ”Påskemorgen” på TV hver morgen og bilen er nyvaska – klar for utfart.
Først må det imidlertid bli litt bypåske i heimen, for påskefri fra skolen betyr ikke FERIE for lærere. (Om vi leser noen elevblogger, vil vi muligens også se at elevene har sitt å gjøre, sitt å føre, men det får bli deres skål!). Jeg har bare 50 heldagsprøver i norsk som skal vurderes og ha karakter, dvs. ca 25 timers arbeid – i ferien! Da jeg ønsket en kollega ”god påske”, smilte vi lurt til hverandre og var enige om at ”fem om dagen” ville være nok. For min del blir det ti om dagen: Det jeg trenger for å sikre inntaket av antioksidanter OG fem heldagsprøver. Nok klaging for denne gang. Jeg lurer imidlertid bare på en liten ting, og det er hvordan jeg skal orke dette rotteracet om KS får det som de vil og får lagt bånd på enda mer av for- og etterarbeidstiden vår.
Vi er alle enige om at det er samværet med elevene og forberedelsen av den gode undervisningen som gjør lærerlivet verdt å leve.
Torsdag før påske hadde jeg en SUPER opplevelse. Jeg så forestillingen til avgangselevene i dramaklassen. Det var en FANTASTISK opplevelse. Stykket heter `delyria` og handler om kjærlighet. Temaet – om jeg får bruke skolespråket – er den vanskelige kjærligheten og det at kjærligheten er mangefasettert og simpelthen ikke alltid kan forstås. Mest imponerende av alt er det kanskje at stykket er skrevet av en elev i klassen.
Stykkets Margrethe blir utsatt for en ulykke og havner i koma. Dette skjønner vi imidlertid ikke før helt til på slutten. Handlingen i stykket er de ”drømmene” Margrethe har mens hun ligger i koma. Hun ser tilbake på hvordan livet har vært (les: hvordan det kan ha vært. Drømmer er som alle vet ikke alltid til å stole på), og vi får bli med i drømmene hennes og får se hvordan livet kunne ha kommet til å bli. Vi ser situasjoner fra fortid, framtid og nåtid om hverandre og alle kretser de om Margrethes forhold til barndomsvennen/kjæresten(?) Stian.
Det er meget imponerende hvordan den unge forfatteren klarer å få fram ulike sider ved kjærligheten og de konsekvensene sviktende kommunikasjon mellom ”partene” kan få i situasjoner der man egentlig bare har lyst til å si ”jeg elsker deg”. Det at han har klart å gripe dette vanskelige i alle aldre, imponerer meg. Det er like tydelig og gjenkjennelig i scenene der hovedpersonene er 8-10 år som i situasjoner der de er 16 eller 25 eller 40. Vi møter også alderdommelige utgaver av Margrethe og Stian. De virker troverdige.
Virkemiddelbruken i stykket er også ganske imponerende. Lys og lyd er en ting. Veven av mennesker og hendinger og handlinger er noe annet. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Slikt skjer jo bare i drømme, tenker vi. Det stemmer, dette er en drøm – og den er ikke bare hyggelig og romantisk. Den er imidlertid gripende, treffende og tankevekkende. Jo mer jeg tenker på stykket, jo flere biter i det store puslespillet faller på plass.
Nå gleder jeg meg til 13.mai da jeg – i følge ryktene – kan se stykket igjen på Drammens Teater.

Dikt av Goethe

Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832) har vi jobbet med i noen tysktimer nå. Elevene har laget de nydeligste - og mest informative - glogsters om Goethe; Goethes barndom, Goethes studietid, Goethe i Weimar, Goethe og damene. Det ble i grunn en suksess. Vi har hatt framføring av diktet "Trollmannslærlingen" (Der Zauberlehrling) etter inspirasjon av en rap-versjon vi fant på nettet. MORO! I dag toppet vi det hele med å lage "spontan-gjendiktninger" uten ordbok av det det kanskje mest kjente diktet av dem alle, nemlig "Wandrers Nachtlied". Det ble syv svært fine oversettelser - eller omsetjingar om du vil - for i slike sammenhenger skjer nemlig det interessante; elevene tyr til nynorsk, som de, i følge dem selv, egentlig hater. Hvis jeg får lov, skal jeg publisere elevdiktene her.
I denne forbindelsen ville elevene gjerne se "den norske originalen". Jeg kunne berolige dem med at den norske originalen ikke finnes, men det finnes kvalifiserte gjendiktninger, på bokmål av Andre Bjerke, på nynorsk av Åse Marie Nesse. Knut Hoem forteller dessuten i sitt foredrag "Tysk litteratur for dummies" at det i en skolekonkurranse kom inn 1147 forslag til oversettelser av diktet. Populært dikt altså. Og moro var det.

Min mors hemmelighet

Ikke min mors, men Ellen Astri Lundby sin!
Siste innlegg var skrevet på samefolkets dag. Det er lenge siden. Likevel er det en morsom tilfeldighet at jeg ble fristet til å skrive neste innlegg om nevnte film, eller historie om du vil. Den handler nemlig om "sameproblematikk".

Historien til Ellen Astri er sikkert ikke enestående, noe som gjør den desto mer interessant. Hennes mor mistet språket da hun fikk Alzheimers sykdom. Det som mange trodde var babling, var imidlertid - delvis - samisk. Da Ellen så fant tilbake samelua mormoren hadde sendt henne da Ellen var lita, la hun sammen to og to og dro til Lerresfjorden for å undersøke røttene sine. Kunne hun være same?
Her finner du artikkelen fra A-Magasinet og her kan du også se en trailer fra filmen "Min mors hemmelighet"

I filmen - som også en del av elevene lot seg fascinere av - får man en del interessant informasjon om samene og deres livsvilkår i Norge på 1900-tallet. Her reises og en del problemstillinger som jeg gleder meg til å diskutere i klassen: Hva gjør at mennesker klarer å undertrykke sin identitet? Hva gjør dette menneskene? Regner med at elevene kommer opp med mange flere spørsmål og at de har spennende kommentarer til innholdet i filmen i morgen.

Noe annet som jeg likte veldig godt ved denne filmen, er bildene fram Finnmark. De er ikke spektakulære på noen måte, men gir et bilde av f.eks. at avstandene er store, at menneskene lever et rolig liv i pakt med naturen og seg selv, langt fra storbyens kjas og mas, langt fra mote- og kjøpepress. Dette er også Norge i dag. DET skal ungdommer på Østlandet vite, synes jeg.

Ei anna slags fornorsking

Siste innlegg ble publisert på Samefolkets dag, ser jeg. Det er lenge siden. I dag er kvinnedagen og i går var bursdagen min. Nå sitter jeg her og skal forberede timer ut fra kapitlet "Ei anna slags fornorsking" i Grip teksten. Vi så "Min mors historie" på fredag som handler om Ellen Astri Lundby som skjønte at hun har samisk opphav da moren hennes ble dement, mistet språket og startet å "bable". Bablingen viste seg å være samisk - til tider - . I filmen reiser Ellen tilbake til Lerresfjorden for å søke etter røttene sine. Du kan lese artikkelen i A-Magasinet og se en trailer fram filmen her: http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2881555.ece

I filmen reises flere interessante problemstillinger. En elev mente at det den norske staten gjorde mot samene, lignet det nazistene gjorde mot jødene.

Filmen lærer oss noe om

Det koker

Kurt koker hodet. Mitt hode koker - og midt oppi det hele har jeg lyst til å reflektere i denne bloggen. Det var juleferie med 120 stiler (hvilken ferie :-). Så kom terminoppgjøret. Er det ikke retting, er det vikartimer. Er det ikke vikartimer, så kommer 10.klassinger for å sjekke ut om St.Hallvard er det rette valget for dem. så er det vurderingsgruppe og "lese-happening-dag" som skal planlegges.
I dag hørte jeg på Dagsnytt 18. Politikerdebatt om lærerutdanninga. Regjeringa vil gjøre noe med kvaliteten. Aasland skrøt videre av store summer (var det 440 millioner - er litt usikker) til etter - og videreutdanning av oss som allerede er i skolen. Høres fint ut, men det oppleves ikke alltid slik av oss. Det for mange enkeltstående kursdager med liten tid til å følge opp og videreutvikle det lærte i hverdagen. Skal det nytte, tror jeg, må man tenke veldig langsiktig og heller gi noen lærere mye tid til å lære seg nye ting og så må noen heller vente litt.
Nok klaging for i dag:
Selv om jeg var (og fortsatt er) stuptrøtt etter flere dager alene med barna og trening, skirenn, jobbing osv. , har jeg hatt en FIN dag på jobben. Tredjeklassingene er i ferd med å våkne fra tornerosesøvnen sin. Det er nå det gjelder. I tillegg til at vi hadde fine, rolige og tilsynelatende effektive timer med individuelt arbeid om språkhistorie på 1800-tallet, er "det indre livet" i klassene rett og slett fascinerende. Så mange innfall og kommentarer. Så mange blide og hyggelige ungdommer med uante mengde energi som gir seg de utroligste utslag.
Jeg er altså ikke bare trøtt, også glad.
Har også fått lyst til å lese blogger og til å blogge selv.
Takk til Marita og Ingunn Kjøl Wiig som har tatt til orde for EN karakter i norsk :-)

Lydfiler i bloggen

Det går ikke an å legge inn lydfiler direkte i bloggen. Vi skal bruke omveien via http://www.box.net/. Se her , her finner du en lydfil som jeg har i boksen min

youtube im Deutschunterricht

Wir arbeiten zur Zeit mit Deutschland nach dem zweiten Weltkrieg. Ich wollte unbedingt meinen Schülern Nachrichtensendungen von er Zeit um den Mauerfall zeigen. Das gibt es natürlich bei youtube. Was ich auch gefunden habe, ist eine "Photostory", die auf das schöne Lied von Reinhard Mey basiert. So ein Glück! Die ganze Nachkriegsgeschichte wird hier wiedegegeben, mit Meys poetischem Text und schönen Fotos. Glück gehabt!

Audacity

Jeg skal bli kjempeflink til å bruke Audacity.

Podkast

Jeg skal bruke Itunes for å hente ned podkaster

Se på disse interessante bloggene.

Kurs i digital kompetanse

I dag er dagen da jeg er på kurs på nye Sandvika videregående skole og har lært å abonnere på podcast via et program som heter Juice. Videre har vi lært å ta opp, redigere og sette sammen lyd i et program som heter Audicity. Det er veldig lett og kan fungere bra for eksempel til å velge ut deler av interessante radioprogram, gjøre de kortere, ta ut det interessant til elevene. Man kan også legge på egne kommentarer og for eksempel musikk. Man redigerer og spiller inn i audicity som et prosjekt - underveis - og lagrer så i Mp3, som en lydfil som elever (eller andre, "vanlige" mennesker) kan høre på. En slik kul lydfil som man selv har laget, kan man jo for eksempel legge til i en Photostory. Neste prosjekt: lære meg Photostory og lage et slags digitalt album med lydfil som jeg har laget selv.

NÅ skal jeg fortsette med utvikling av denne eminente bloggen.