Dikt av Goethe

Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832) har vi jobbet med i noen tysktimer nå. Elevene har laget de nydeligste - og mest informative - glogsters om Goethe; Goethes barndom, Goethes studietid, Goethe i Weimar, Goethe og damene. Det ble i grunn en suksess. Vi har hatt framføring av diktet "Trollmannslærlingen" (Der Zauberlehrling) etter inspirasjon av en rap-versjon vi fant på nettet. MORO! I dag toppet vi det hele med å lage "spontan-gjendiktninger" uten ordbok av det det kanskje mest kjente diktet av dem alle, nemlig "Wandrers Nachtlied". Det ble syv svært fine oversettelser - eller omsetjingar om du vil - for i slike sammenhenger skjer nemlig det interessante; elevene tyr til nynorsk, som de, i følge dem selv, egentlig hater. Hvis jeg får lov, skal jeg publisere elevdiktene her.
I denne forbindelsen ville elevene gjerne se "den norske originalen". Jeg kunne berolige dem med at den norske originalen ikke finnes, men det finnes kvalifiserte gjendiktninger, på bokmål av Andre Bjerke, på nynorsk av Åse Marie Nesse. Knut Hoem forteller dessuten i sitt foredrag "Tysk litteratur for dummies" at det i en skolekonkurranse kom inn 1147 forslag til oversettelser av diktet. Populært dikt altså. Og moro var det.

Min mors hemmelighet

Ikke min mors, men Ellen Astri Lundby sin!
Siste innlegg var skrevet på samefolkets dag. Det er lenge siden. Likevel er det en morsom tilfeldighet at jeg ble fristet til å skrive neste innlegg om nevnte film, eller historie om du vil. Den handler nemlig om "sameproblematikk".

Historien til Ellen Astri er sikkert ikke enestående, noe som gjør den desto mer interessant. Hennes mor mistet språket da hun fikk Alzheimers sykdom. Det som mange trodde var babling, var imidlertid - delvis - samisk. Da Ellen så fant tilbake samelua mormoren hadde sendt henne da Ellen var lita, la hun sammen to og to og dro til Lerresfjorden for å undersøke røttene sine. Kunne hun være same?
Her finner du artikkelen fra A-Magasinet og her kan du også se en trailer fra filmen "Min mors hemmelighet"

I filmen - som også en del av elevene lot seg fascinere av - får man en del interessant informasjon om samene og deres livsvilkår i Norge på 1900-tallet. Her reises og en del problemstillinger som jeg gleder meg til å diskutere i klassen: Hva gjør at mennesker klarer å undertrykke sin identitet? Hva gjør dette menneskene? Regner med at elevene kommer opp med mange flere spørsmål og at de har spennende kommentarer til innholdet i filmen i morgen.

Noe annet som jeg likte veldig godt ved denne filmen, er bildene fram Finnmark. De er ikke spektakulære på noen måte, men gir et bilde av f.eks. at avstandene er store, at menneskene lever et rolig liv i pakt med naturen og seg selv, langt fra storbyens kjas og mas, langt fra mote- og kjøpepress. Dette er også Norge i dag. DET skal ungdommer på Østlandet vite, synes jeg.

Ei anna slags fornorsking

Siste innlegg ble publisert på Samefolkets dag, ser jeg. Det er lenge siden. I dag er kvinnedagen og i går var bursdagen min. Nå sitter jeg her og skal forberede timer ut fra kapitlet "Ei anna slags fornorsking" i Grip teksten. Vi så "Min mors historie" på fredag som handler om Ellen Astri Lundby som skjønte at hun har samisk opphav da moren hennes ble dement, mistet språket og startet å "bable". Bablingen viste seg å være samisk - til tider - . I filmen reiser Ellen tilbake til Lerresfjorden for å søke etter røttene sine. Du kan lese artikkelen i A-Magasinet og se en trailer fram filmen her: http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2881555.ece

I filmen reises flere interessante problemstillinger. En elev mente at det den norske staten gjorde mot samene, lignet det nazistene gjorde mot jødene.

Filmen lærer oss noe om