mandag 28. november 2011

Å vurdere muntlige prestasjoner over Internett?

Dette har jeg fått i oppdrag - og det er noe av det jeg liker minst ved kurset. Eller kanskje jeg skal si: Det er det som er mest utfordrende! Da jeg fikk i oppdrag å være lærer på dette kurset, ble det samtidig bestemt at jeg skulle ha ansvar for vurdering både i skriftlige og muntlige disipliner.
 I fremmedspråk er det vanlig å skille mellom "forberedt muntlig" og "spontan muntlig". Vi har hatt innlevering av lydfiler tidligere i år og jeg har en på vent nå. Presentasjonen av oppholdet i Berlin, er en "stor" presentasjon. Den skal holdes i Vg-2-klasser på egen skole (dvs. de skolene elevene på kurset kommer fra), men også for meg, pr. nett (de som kommer fra "min" skole, holder selvsagt presentasjonen for meg "live").

Vurderingskriteriene for foredraget etter Berlin, ser slik ut. De samme brukes til muntlig eksamen - (i alle fall hos meg)

Vi prøver å "kurse" elevene i at "opplesning" fra manus er verdiløst. Dette er også den største utfordringen for læreren når man hører et foredrag over Internett. Jeg kan jo ikke se hva eleven gjør - og jeg vil nødig "bli lurt" til å tro at eleven "snakker flytende" når hun "leser flytende".

For å finne ut av dette, har jeg to strategier:
1) Jeg spurte elevene rett ut om de leste eller om de snakket fritt fra stikkord. Eventuelle "mistanker" ble da bekreftet eller avkreftet. Få føler seg fristet til å juge på direkten virker det som.
2) Elevene skal holde/har holdt foredraget i Vg-2-klasser på egen skole. Da har jeg fått med lærerne der til å uttale seg om vurderingen.

Det at elevene holder foredragene flere ganger, har også en annen - veldig god - bieffekt. De MÅ snakke gjennom flere ganger: først for meg, så for en eller to andre lærere. Etter første runde gikk vi dessuten gjennom PP-presentasjonene sammen og rettet dem opp. Jeg ga i tillegg tips om språklige forbedringer som elevene skulle forbedre til de holdt foredraget neste gang. Den aktuelle læreren for "neste gang" får så beskjed om disse, og kan lytte etter dem. Stikkord: vekstpunkt.

De som til nå har holdt foredraget for et publikum flere ganger, har vist god framgang. Nettopp derfor har jeg tro på dette.

Når alt kommer til alt, er det "best" å ha elevene rundt seg, nær seg. Da får man fulgt dem bedre opp, føler man i alle fall, især hvis man er "kontrollfreak" slik som jeg. Når det ikke er mulig, er dette et godt alternativ B, så lenge vi har positive og medvillige lærere på de skolene som rekrutterer elever til kurset.

Mer om vurdering av "spontan tale" over Internett når dette er utprøvd!
Hvordan opplevde elevene en ukes språkskole i Berlin?

Inntrykkene er vel fordøyd. Både jeg og elevene er "inne i sporet" igjen. Selv om elevene er aldri så "snille" er det anstrengende å være den voksne på en slik tur. Det er helt i orden at godtgjøringen er synlig på lønnsslippen.

I etterkant av oppholdet, har elevene skrevet Reisebericht ( rapport fra reisen) etter følgende mal:




Den skulle være kort. De skulle blant annet fokusere på korrekte tids- og stedsangivelser. I den muntlige delen kunne de så fokusere på innholdet og opplevelsene. I tillegg kunne den korte skriftlige rapporten tjene som utgangspunkt for et lengre foredrag om turen for Vg2 - blant annet som reklame.  Instruksjonen til det muntlig så slik ut:
 Min erfaring er at dette fungerte ganske bra. Vi har forhåpentligvis for alvor fått automatisert noen fraser (fra 22.oktober til 29.oktober, am Potsdamer Platz, in der Schule...usw.)

I den muntlige delen har elevene stort sett vært overstrømmende positive til oppholdet og alt de har lært. Jeg elsker kommentarer som: Ich habe meine Sprachgrenzen verloren (skal bety: mine barrierer for å snakke spontant tysk er (nesten) borte). Eller: Der Aufenthalt hat mir sehr gefallen  (betyr: jeg likte oppholdet veldig godt)

Her en noen eksempler fra elevenes presentasjoner:
Ingrid Støyten og Anja Solheim nøt en lang lørdag ettermiddag på Kurfürstendamm med deilig kaffe fra Starbucks mens de så på "folk".







Astrid Wøllo var også veldig fornøyd!
 Mie Søhagen Berggaard



tirsdag 15. november 2011

Der November ist da!  Und gleich ist er zu Ende....

"Det er noko som fèr, det er noko som skjer, det er noko som hender. Det er ein som eg kjenner, det er november" synger Odd Nordstoga.
Det som fèr i meg er forkjølelse, det som skjer og hender er "altfor mye". November er en hard skolemåned - det merkes også på elevene. De har tusen ting på tapetet - og ikke alltid så god tid til tysk selvstudium :-( Jeg er litt urolig!


Tiden går utrolig fort. Det er allerede mange uker siden vi kom hjem fra språkskole i Berlin. Vi hadde en intens uke. Det er alltid en utfordring å flytte inn til en fremmed familie - med deres vaner og uvaner - men vi var heldige. Når det fikk gått seg til, var alle fornøyde. En varm takk til de 5 tyske familiene (som ikke leser denne bloggen!). BSI Sprachschule var en fin opplevelse. Hver dag 4 timer undervisning med Kristin, eine echte Deutsche, med `hæli` uttale og t-y-d-e-l-i-g diksjon. Jeg som lærer skulle egentlig ikke være tilstede, (men jeg var med i noen timer bare for å høre på henne!)

Jeg fikk selvsagt også noen gode tips. Hun leste lange tekster med elevene, de diskuterte i vei, holdt små innlegg og virket interessert. De sa de likte måten og vi trykker til vårt hjertet den eleven som priste blyanten og arket og sa det var godt med PC-fri. Alt til sin tid.

Kvaliteten på undervisningen var "som bestilt", og selv om lokalene ikke var "som i Drammen" (som en jeg kjenner godt sier om det meste), så var det bra nok. I pausene kunne man handle mat og forfriskninger hos tyrkeren i nabobygget.

Noe av det viktigste med turen, var at vi i gruppa vår ble kjent. Til daglig er vi godt spredt i Buskerud (Lier, Hønefosstraktene, Hemsedal). Nå var vi sammen hele tiden. Gruppa fungerte fint sammen. Håpet nå er at det nye vennskapet slår ut i faglig samarbeid.