En liten "smell" og litt læring. 13.9.2011

Temaet vårt disse ukene er og har vært ”Multikulturelles Deutschland”. Elevene har jobbet med tekster om temaet, to dikt, en saktekst, tre kortere fiksjonstekster.


Etter forrige ukes ”relative” suksess, stilte jeg optimistisk til økta. Jeg mente at vi hadde blitt enige om å sitte sammen på de ulike skolene i dag også, men det var visst ikke slik. Tre kom til meg i klasserommet og alle de andre satt på ”hver sin tue”. I dag var det en fordel, fordi i dag sviktet lyden på St.Hallvard. Bedrøvelig, men sant! Jeg var på nett med både lyd og bilde, men jentene jeg hadde ”med meg” funket det ikke for. De hørte lite av det de andre sa og når de selv prøvde å kommentere noe, ble det bare forsinkelse og ”hakk, hakk”. Demotiverende og det endte med at de koblet seg ut – og av. Hjemmesitterne hadde en god dag – heldigvis.


(bildekilde: solfridjepsen.blogg.no)

 Jeg hadde brukt veldig mye tid på å forberede dagens økt. Det virket bare ikke slik! Det gikk tregt og i etterpåklokskapens lys, ser jeg at programmet for økta burde ha vært strammere. Vi bruker dessuten mye tid på å komme i gang. De færreste sitter klare klokka 08.00 (!). Dette vil jeg bøte på med å ha en oppgave/en aktivitet, som de som faktisk er klare til tida, kan starte på med en gang (en nyhetssnutt, en oversettelse, et eller annet), mens vi venter og tar ”soundcheck” med resten. Det har til nå blitt litt mye venting og ”hallo, hører dere meg” (”Guten Morgen, könnt ihr mich hören?)


Videre er det vanskelig å få folk spontant i tale. Til i dag hadde elevene fått ulike lekser og planen var at de skulle berike hverandre – delingskultur! Spontaniteten er imidlertid ikke overveldende, selv om en og annen ”vifter med fingeren i bilderuta” = rekker opp hånda. Det kan være flere grunner til det: Kanskje er det rett og slett for vanskelig å snakke om fordommer og klisjeer på tysk, spontant, med folk på skjerm? Elevene er ikke godt nok forberedt? Oppgavene er for uklare? Om så er, er knepet fra sist lurt: Mange konkrete spørsmål til teksten, noe som i alle fall kan sette i gang tankene – og i neste runde snakketøyet.

En annen (eller var det tredje eller fjerde?) ting som ”ødela” dagens økt, var min idè om å ta en test på ITSL. Jeg er opptatt av at elevene skal kunne skrive (og snakke) tysk uten hele tiden å ha et behov for å slå opp i ordboka. I så måte er det lurt å kjenne reglene for hvordan man bestemmer substantivenes kjønn på tysk. DETTE har vært lekse og jeg har fått brynt meg på testverktøyet i ITSL, som ikke har optimal funksjonalitet for den slags – men det er en annen historie. Testen lukket seg etter 15 minutter. Likevel gikk en halvtime av økta. Nicht gut!

Konklusjonen er at tester er skjerpende, men slikt kan gjøres hjemme, på kammerset og ikke i verdifull ”nettundervisningstid”.

Så til det som virker: Grammatikk! Jeg hadde rettet lekser og trukket ut elementer som det er tydelig at flere lurer på. Vi har, som kjent, foreløpig ikke tavle her, men Power Point fungerer:

Spørsmålene står i PP og svarene ”kommer flyvende fra venstre” etter hvert som det blir aktuelt. Fordelen med PowerPoint er at det skrevne kan lagres.


 En annen gledelig nyhet i dag, apropos forrige times tavlesavn: Det finnes faktisk tavle i Meetcon:

Jeg kunne skrive med når elevene oppsummerte muntlig, og ikke nok med at jeg kunne lagre det skrevne som et eget dokument; jeg kunne skrive det rett til One Note!

Nesten rørende!

Grammatikk tar tid, så vi kom heller ikke i mål med det vi skulle gjøre i dag, og vi fikk ikke oppsummert skikkelig, men JEG har i alle fall gjort meg følgende tanker:

- Selve økta må være godt planlagt og gjennomføres stramt, helst med klart tidsskjema
- Teknikken MÅ stå oss bi(!)

- På det tidspunktet vi nå er i kurset, må oppgaver/spørsmål til lengre tekster være konkrete (og mange), om vi skal få noe igjen for å snakke om dem i plenum pr. skjerm.

- Det bør legges inn noe tid til eget arbeid for elevene i selve økta, etter mottoet: Det du ser husker du, det du hører glemmer du, det du gjør forstår du!

Etter stramt organisert oppsummering av forrige ukes økt (altså denne!), står ”Deutsche Politik” på planen de to kommende ukene. Pluss litt grammatikk, eller kanskje ganske mye sågar!

Når jeg klaget over meg selv og det litt for ”løse programmet” i dag, kan dette kanskje skyldes at jeg hadde brukt veldig mye tid på å planlegge en tilnærming til ”Wahl in Berlin”, som for øvrig finner sted 18.9. Om du lurer om det er mulig at ”Wahl in Berlin” er moro, er det i alle fall moro å planlegge når man kommer over ressurser som dette: Partilederscanner (Prøv da vel!)

Weiter geht`s. Dienstag den 30.8.2011

Vi valgte fortsatt at elevene skulle sitte hjemme – hver for seg. To kom likevel til meg på skolen. De føler seg mer trygge på teknikken her. Jeg opplevde det som litt forstyrrende, for da ble jeg også plutselig involvert i deres tekniske problemer – med lyd spesielt. (Heldigvis er IKT rett over gangen)

Denne gangen fungerte teknikken litt bedre enn sist. Jeg trengte fortsatt trening i å vise fram, veksle mellom «applications» osv. Målet var imidlertid at vi skulle gå i gang med temaet, som er «Multikulturelles Deutschland». Vi har to enkle, men fine dikt:

og

Vi praktiserte høytlesning for at folk skal få øve på å bruke stemmen sin i mikrofonen. Vi prøvde så å definere analysebegreper som «motiv» og «tema» og «virkemidler» i dikt, på tysk så klart. Her innførte vi «tenkepauser», dvs. vi ble enige om å koble oss ut 5 minutter for å tenke over spørsmålene og så koble inn igjen for oppsummering, slik man ville gjort det i et vanlig klasserom.

Resultatet ble at elevene hadde lite å komme med i oppsummeringen, og at jeg snakket veldig mye.  Det kan være mange årsaker til det første. Tiden kan ha vært for kort. De satt alene og hadde ingen å bryte meninger med. De våger ikke å si noe. De skjønte ikke diktene. De kan rett og slett ikke definere «motiv» eller formulere et motiv…

Jeg velger å tro de trenger noen å bryne seg på, at det hadde vært fint å sitte sammen med noen andre. Foreløpig har vi bare ett nettklasserom, ergo innkaller jeg alle til skolebygget neste tirsdag, slik at de kan jobbe i små grupper, og forhåpentligvis ha mer å komme med i en oppsummering.

Wir sind "in Gang".  Refleksjoner etter 6.september.

En er syk. Resten stiller på de respektive skoler. Flere smil på skjermen enn på lenge, særlig på Gol. Jeg spør meg selv om det kanskje er bedre å bo på landet enn i byen?

Fra spøk til alvor: Jeg presenterer programmet. Vi skal jobbe med en lengre tekst om «Multikulturelles Deutschland».

Slik jeg ser det, er teksten litt vanskelig. Den inneholder blant annet noen definisjoner som man må forstå, den bruker flere ord om omtrent det sammen (Einwanderer, Zuwanderer), den snakker om statistikk og den «tar som en selvfølge» at leseren vet noe om hvordan Tysklands grenser har endret seg gjennom historien, i det den snakker om «Russlandsdeutsche» og «Vertriebene» osv.

Jeg har løst dette ved å lage mange konkrete spørsmål til teksten, til hvert avsnitt i teksten. Et eksempel:

Jeg starter med å instruere muntlig, men har også laget en «instruks» (da jeg er vant med at alle ikke kan ta en muntlig beskjed «bare sånn»):

Vi gjennomgår oppgavene til første del av teksten i plenum «på direkten» som en introduksjon der vi er samlet. Deretter deler vi oss i fire grupper, som alle jobber med hver sine oppgaver til teksten. Økta i dag er litt lenger enn sist, 25 minutter kobler vi fra. Det vil si: Halve gruppa har jeg i klasserommet mitt. Satelittene kan jeg ikke høre mens de jobber, men de kan nå meg gjennom å vinke på meg inn i kameraet, snakke i mikrofonen eller skrive til meg i chat-feltet på Meetcon.

I dag fikk jeg bare spørsmål fra de elevene som satt i mitt eget klasserom. Samtalen i gruppene gikk tregt, men mye energi gikk til å forstå teksten. Da vi kom til oppsummeringen, der oppgavene var fordelt på forhånd, hadde elevene stort sett svar på alle oppgavene. Dette var gledelig.

Min refleksjon etter dagens økt, er at arbeid i grupper er fruktbart. På fremmedspråket trenger elevene mer tid til å områ seg enn på morsmålet. Ett av målene for dagen var at elevene skulle snakke mer enn meg:

Om ikke dette ble innfridd, fikk de i alle fall snakket mye mer enn før! I dag ble tiden for knapp. Vi fikk ikke oppsummert ordentlig. DET gjør vi «first thing» neste gang.

Et nytt spørsmål har dukket opp: Vi trenger en tavle og elevene trenger å kunne notere underveis i økta. Skjermen bruker de til å følge undervisningen. De kan selvsagt ha gammeldags notatbok, men vil de det?

Følg med neste uke… eller send meg gode tips

Ildprøven - Die Feuerprobe

Noe av det mest interessante med denne undervisningsformen for meg som lærer, er selvsagt pedagogikken. Hva gjør man? Hvordan gjør man det? Og ikke minst hvorfor? Lærerne på Fagskolen Tinius Olsen, Kongsberg, som bruker dette programmet i fjernundervisning, underviser blant annet i teknisk tegning. Læreren tegner, elevene ser på. Elevene løser oppgaver, læreren kan hjelpe ved å ”remote” PCen – ta over – og vise. Det er dessuten voksne som følger disse kursene og det snakkes norsk. Elevene får standpunktkarakter kun på grunnlag av skriftlige prøver.  Språkundervisning er annerledes på flere måter. I og med at flere ferdigheter skal trenes, må man som lærer bruke andre (og flere ulike?) metoder. Kursdeltakerne er dessuten (unge) gymnasiaster. De skal i tillegg ha standpunktkarakter i både muntlig og skriftlig.

Mitt utgangspunkt når jeg underviser tysk, er alltid at elevene skal få trent alle de 4 ferdighetene. De skal LESE, LYTTE, SKRIVE, SNAKKE. Helst hver gang.

Min første innskytelse var at jeg må prøve mange ulike aktiviteter. Jeg hadde enkle mål for økta:
  Ziele (mål):

·        Å lære verktøyet å kjenne

·        Å prøve ulike typer oppgaver ( inkluderer at jeg viser dere ulike typer dokumenter/”applications” som dere må respondere på på ulike måter)

Jeg viste fram dagens program (som var ganske detaljert i tilfelle en og annen ikke skulle komme på i det hele tatt), jeg viste fram ukeplanen og kommenterte den. Slik ser det ut da:

Jeg ville vise fram en PowerPoint  (Kommer tilbake til den). Læreboka, som er en nettside, viste jeg fram. I tillegg prøvde jeg å vise en Youtube-video, men det ble «for tungt» for programmet, så slikt ble vi enige om at elevene i framtiden måtte se selv, på egen PC.

Her ser de ulike valgene man har i Meetcon for hva som kan vises fram for elevene:

En liten digresjon her: Ganske ofte får man understreket at «det enkle ofte er det beste». Så også her. I denne første økta hadde jeg laget en grammatikkoppgave om substantivenes kjønn, denne:

DEN likte elevene godt. Om det skyldes oppgavens enkelhet eller deres voldsomme respekt for grammatikk (at de deler min fascinasjon for emnet, tror jeg nemlig ikke gjelder for alle!) – lurer jeg på.

Min oppdagelse med denne oppgaven, som gledet meg veldig i forhold til det videre arbeidet med Meetcon, var at jeg kunne SKRIVE i dokumentet mens jeg viste det til elevene.

Som du, kjære leser, nå har forstått, ble det mest LYTTING i denne økta – og denne gangen på lærer. Dette rettferdiggjør jeg ved at jeg også har behov for å «øve» på det tekniske, og jeg må rett og slett øve med elevene. Også for å kunne få tilbakemelding fra «brukerne». Jeg snakker tysk nesten hele tiden.
Mer lytting + snakking og skriving la jeg inn i ukeplanen. Youtube-videoen laget jeg en mengde spørsmål til og elevene skulle lytte ut svarene og skrive dem ned. Den tidligere omtalte Power-Point-presentasjonen inneholder bilder som skal beskrives og instruksjoner om hvordan man tar egen beskrivelse opp på lydfil + oppgavetekst, så klart!

Erfaringen var at Youtube-video som lyttetrening fungerte veldig fint. Alle 11 hadde uten unntak oppfattet minimum 95% av de opplysningene som var etterspurt.

Videre fungerte det veldig godt at elevene laget en lydfil der de beskrev et bilde spontant. Elever har en tendens til å ville skrive ned det de skal si i en slik situasjon. Jeg hadde fokusert på at de skulle snakke spontant og det hadde de gjort. Anbefales!
For elevene var dette selvsagt nytt, spennende og litt overveldende. Heldigvis svarer over  halvparten  «NEI» på spørsmålet om de gruer mer for å si noe i mikrofonen enn i et vanlig klasserom. Andre kommentarer var at «oppgavene i dag var for små» og «det ble for lite muntlig aktivitet».

Dette ville jeg prøve å bøte på i neste økt.

Tirsdagsmorgenen kom – og jeg følte meg godt forberedt. Det gjensto imidlertid å se om teknikken ville stå oss bi. Vi hadde blitt enige om at elevene skulle sitte hjemme hos seg selv fordi Meetcon-leverandøren setter som forutsetning at hver PC må ha nettverkskabel for at programmet skal fungere optimalt, og i disse trådløse tider har ikke skolen(e) kablet nettverk – og det ville medføre ganske mye jobb å kable opp. Dessuten er det ingen fordel å sitte mange mennesker i samme rom, men å skulle snakke med hverandre i mikrofon/høyttaler og se hverandre på skjermen.

For å gjøre historien kort: Vi sleit med teknikken også denne gangen. PCer ville ikke godta mikrofoner og høyttalere og eksterne web-kameraer. Noen hørte meg, men så meg ikke. Noen så meg, men hørte meg ikke. Og sånn gikk no` den økta!"

Tysk Vg3 på Ninas Nett-TV

Tenk at nå er dagen her som jeg har lengtet etter, jeg kommer på ”TV” og jeg er så glad…

Lærerdebut på Internett

Slik kunne en se for seg at en skulle tenke. Selv var jeg mest skeptisk! Skulle jeg undervise folk gjennom dataskjermen? Skulle jeg sette karakterer via en skjerm? Jeg skulle visst det.

Etter noen år med sviktende valg av fremmedspråk på nivå III på St.Hallvard og i Buskerud for øvrig var det (endelig) tid for å tenke nytt. De har ”tenkt nytt” i Østfold og Agder allerede, og i fjor fulgte Møre og Romsdal på. For å gjøre en lang historie kort: Utdanningsavdelingen i Buskerud Fylkeskommune (med politikernes støtte) bestemte seg for å sette i gang desentralisert nettbasert  undervisning i fremmedspråk programfag, nivå III – og det i både spansk og tysk.

I motsetning til i Østfold og Møre og Romsdal, der det foregår slik at en lærer på en skole i fylket har ansvar for organiseringen av faget (informasjon om ukeplan, innsamling av lekser osv. via lærings-plattformen),  ønsket man å gjøre det annerledes i Buskerud.  Fra utdanningsavdelingens side kom kravet om samarbeid i sanntid 2/5 av tiden. 2/5 av tiden skulle settes av til ”selvstudium”, mens 1/5 av tiden dekkes opp av språkkurs i målspråklandet. Elevene skulle også få noe lærerdekning på hjemskolen i  selvstudiumstiden. I opplegget til de tidligere nevnte fylkene inngår det også en time undervisning i uka med lærer på hjemskolen, der denne også har ansvar for å vurdere elevene muntlig, men slik blir det ikke i Buskerud. Nettlæreren skal også ta seg av den biten.

Den største utfordringen i utgangspunktet var: ”Hvordan møtes i sanntid?”. Elever fra Gol, Lier og Ringerike skulle møtes hver uke – men uten å reise. Svaret ble konferanseverktøyet Meetcon. 30.mai møttes optimister og skeptikere til dagskurs hos Per Anton Hansen på Fagskolen Tinius Olsen på Kongsberg. Tiden gikk fort, men jeg følte ikke at dagen var noen stor suksess. Til det var de tekniske problemene for mange.

Jeg forlot Kongsberg med sommerfugler i magen, for jeg visste at dette var ”vinn eller forsvinn” for drømmefaget (tysk III, skoleåret 2012), og JEG hadde fått jobben  - og egentlig også sagt JA!

Startskuddet gikk 18.august ved at de elevene som har valgt faget i skoleåret 2011/2012, jeg og støttelærerne fra hhv. Ringerike og Gol møttes på Ringerike videregående til et slags ”kick-off”. Det var godt å se gruppa samlet. Den består nemlig av 11 velmotiverte flotte ungdommer, som alle er opptatt av tysk, som er glade for at de får sjansen til å ta dette programfaget og som er veldig motivert for skjermundervisning og selvstudium. Godt utgangspunkt med andre ord!

Det var et ”kick-off” helt uten jordbær og champagne (-brus) eller festtaler. I et rom som bar preg av ”forgangne tider” og lang sommerlukning, informerte jeg om faget og tankene rundt undervisningsformen – og selvsagt: GULROTEN – TUREN TIL BERLIN I UKE 43. Vi brukte også tid på å bli kjent.

Også skulle vi teste Meetcon – og utstyret. DET ble heller ikke denne gangen noen stor suksess. Noen fikk lyd, noen fikk bilde, en og annen fikk begge deler. Jeg var mest svett, men siden ungdommen av i dag (fortsatt) er ganske tolerant og – ikke minst optimistisk(!) – kunne vi skilles denne dagen med fortsatt godt humør.

Vi hadde en avtale tirsdag morgen klokka 08.00 (!) – på Internett.